"De glemte"

De glemte

Av Njål B. Kjølholdt Gustavsen

Vi ser de i parker og på gaten, de preger det urbane bylivet i form av eksotiske musikalske toner og kulturelle mønstringer. Romfolket er selve symbolet på hvor utenrikspolitikk og lokale løsninger møter hverandre. En sosialpolitisk debatt hvor følelser møter rasjonalitet. En gruppe som forsvinner i den offentlige politiske debatten, og som skygges bort av myter og fremmedfiendtlige holdninger. Når skal et samlet lokalsamfunn vise forståelse, varme og respekt for Romfolket?

Den sosiale situasjonen for det tilreisende romfolket i Norge og Fredrikstad er ganske lik med det de møter i andre europeiske storbyer og samfunn. De blir møtt med hat, rasisme og den offentlige politiske debatten preges av fremmedfiendtlighet, og liten kulturell og historisk forståelse for denne gruppen. I by etter by blir medfølelse og flerkulturell respekt byttet ut med sosial utpressing og andre agerende politiske pressmidler. Man kan lett observere hvordan romfolket omtales i det politiske ordskifte og særlig over de offentlige kommentarfeltene. Begreper og formuleringer som: «søppel» og «avvik», brukes ofte i fordømmelser og beskrivelser av Romfolket.

I Fredrikstad har også denne saken skapt engasjement og sterke følelser i den lokale politiske debatten. Etter tradisjonell europeisk tradisjon ble selve debatten formet etter lite sofistikerte uttalelser rettet mot kulturelle og nasjonale motsetninger mellom lokalbefolkningen og romfolket. Debatten resulterte i åpne politiske drøftelser om kommunale tiggerforbud og sosiale utestengelser. Som alltid markerte samfunnsdebattanter seg i motmæle, med alternative løsninger. Debatten var både levende og inkluderende, men saken manglet konkret politisk vilje og folkeengasjement. Vi må aldri glemme vår felles europeiske historiearv relatert til denne sosiale gruppen. Romfolket har igjennom historien blitt kollektivt neglisjert, utpresset og utsatt for svært inhumane utryddelsessystemer, mest kjent igjennom Holocaust under den andre verdenskrig. Denne gruppen ansees også i mange samfunn som statsløse, uten formelle juridiske eller politiske rettigheter. Som europeere har vi alle et medansvar i å forvalte den lokale debatten på en god og ryddig måte, samtidig som vi alle tar et grep om den totale inkluderingen av denne gruppen. Noen påstår at romfolket ødelegger det lokale bybildet. Et utsagn jeg kategorisk tilbakeviser. Vår by skal ha et åpent og inkluderende miljø for alle grupper uavhengig av etniske og kulturelle bakgrunner. Romfolket gjør bybildet i Fredrikstad rikere. Men hvem skal tale romfolkets sak?

Svaret på det er oss alle. Den lokale befolkningen kan ta del i den langsiktige inkluderingsprosessen gjennom små sosiale bidrag. Bidrag som dette kan være å verne om denne gruppen som hver dag lyser opp den travle hverdagen vår med sang og musikk, mot usaklige angrep og retoriske hersketeknikker i den lokale debatten. Det handler om å verne en gruppe som så mange andre på kontinentet ikke verner om. Vi må alle være ombudsmenn og ombudskvinner for de lokale verdiene vi forvalter, om respekt, nestekjærlighet og toleranse. Dette er mye viktigere enn et potensielt lokalt tiggeforbud eller sosial utestengelse. Det er viktig å ikke glemme denne politiske saken i denne tiden. Vinteren nærmer seg med stormskritt, og det er viktig å huske på at det finnes mange uten tak over hodet der ute. Dette er tiden for et samlet lokalsamfunn for å vise respekt, forståelse og varme.