Godhetstyranniske refleksjoner

Etter at Te-partibevegelsen så dagens lys i USA, er det tydelig at det ikke bare er Donald Trump som finner bevegelsens tankegods inspirerende. Ifølge Dagsavisen har Sylvi Listhaug nå funnet uttrykket ”A tyranny of kindness” hos te-partivennene i USA, og oversatt det til norsk: ”Godhetstyranniet rir dette landet som en mare” lyder budskapet fra den nye innvandringsministeren. Her skal det altså ikke gis ved dørene.

Mens Te-partiet skapte uttrykket ”tyranny of kindness” som en anklage mot den delen av det politiske USA som dristet seg til et ønske om et minimum av velferdsordninger innført i statsforvaltningen, er velferdsstaten her i landet inntil videre fredet av Frp. Innvandringsminister Listhaugs raseri retter seg i stedet ene og alene mot landsmenn som kan mistenkes å inneha følelser av sympati med flyktninger og innvandrere.

Kravet om bøyde hoder i skam hos de av nasjonens innbyggere som er opptatt av godhet i møte med medmennesker i nød, skulle man i utgangspunktet tro ville være en overraskende reaksjon fra et regjeringsmedlem, spesielt ett som ellers ved gjentatte anledninger passer på å framheve sin tilhørighet til kristentroen. Riktignok tar hun nå et lite forbehold i sin bibeltolking, idet hun antar at dersom Jesus hadde vært norsk så hadde han nok utelatt historien om den barmhjertige samaritan i sin forkynnelse.

Likevel, i kategorien samfunnsproblemer ville nok de fleste av oss ha plassert godhetstyranni som et problem det går an å leve med. Man kan naturligvis hevde at alle tyrannier er av det onde, og at følsomme personer, som for eksempel Tybring-Gjedde, bør ha rett til å bli skjermet fra godhetstyranniske bilder av døde småbarn på flyktningestrendene i Hellas. Dog, speiler man dette mot faren for tilfeldig fengsling, tortur og drap i land uten like utbredt godhetstyrranni, ville nok de fleste av oss ha gjettet på at biskopene her i landet satt på en god sak i oppgjøret med statsråden.

Nå er vel ikke disputten med biskopene endelig avgjort. Som innvandringspolitisk merkelapp er Statsråd Listhaugs tolkning av te-partistenes slagord litt vel usmakelig. Rett anvendt som politisk retorikk derimot, kommer begrepet mer til sin rett også her i landet. I årevis har Frp bombardert oss med politisk propaganda og løfter som nå ikke blir innfridd i regjering. Siv Jensens oljepengebruk til all verdens gode formål forsvant med jobben som finansminister, bompengeinnkrevingen her til lands slår alle rekorder, og skattelettene vi ble lovet i valgkampen forsvant i lommene til landets mangemillionærer. Upopulære avgifter blir vedtatt på stadig nye områder, mens partiets stortingsrepresentanter konstant toer sine hender. Godhetstyranniets sanne ansikt, også i Norge?