Hvem betaler gildet?

Den nye regjeringen har snekret seg en dyr plattform for politikken de skal føre. Mye som skal bli bedre vil det være bred enighet om er bra. Men det vil koste milliarder. Problemet er at de samtidig skal kutte inntektene. Skattene og avgiftene skal bli lavere. Samtidig skal den økonomiske politikken være ansvarlig og det skal ikke brukes mer oljepenger enn handlingsregelen tilsier.

Da er spørsmålet hvordan regnestykket skal gå opp? Mer ut og mindre inn blir en spagat de fire partiene har gått ned i for å bli enige om en regjeringsplattform. Det blir vanskelig å komme seg opp fra denne når budsjettene skal gå opp og den økonomiske politikken skal tilfredsstille punktet «ansvarlig» og «bærekraftig». Det blir et gap som den økonomiske veksten ikke vil greie å tette.

Det er store forskjeller i politikken mellom de fire partiene. Kompromisser kan fort utslette partienes profiler og gjøre politikken til en grå, kjedelig masse. Derfor har opplegget vært at alle partier skulle få noen «blanke seire». Det bærer regjeringsplattformen preg av. Problemet er at det i en del tilfeller er slik at ett partis blanke seier, blir slått i hjel av et annet partis blanke seier.

I klimapolitikken skal avgiftene opp (Venstre), men de som rammes skal kompenseres (FrP). I helse- og sosialpolitikken er det mange både gode og fornuftige tiltak, men som koster masse penger (KrF), mens kommunenes muligheter til å bruke eiendomsskatten til å betale for dette skal strupes enda mer (FrP).

Når hverken miljøavgifter eller oljefondet skal dekke kostnadene, må regjeringen ha andre planer. Skal det bli kutt i offentlige tjenester eller høyere egenandeler på velferdstjenester? Plattformen gir ingen indikasjon på noen storstilt reform som kan løse den gordiske knuten. Bare flere strategier, samarbeidsplaner og flere tomme ord.

Det vi finner er mer privatisering.  Høyreregjeringen vil jobbe for at «flere private tjenestetilbydere i større grad kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver». Men skal de gjøre det uten finansiering fra kommunene, fylkene eller staten? Neppe.

Arbeiderpartiet vil forhindre en utvikling den retningen dette fører samfunnet, i retning av et todelt samfunn, der forskjellene mellom folk øker. Vår politikk hadde ført til at folk med inntekt under 750 000 kroner hadde fått mer å rutte med. Helsetilbudene, dekket av fellesskapet hadde fått mer å bruke.

Mer til dem som trenger det betyr noe mer skatt til dem som tåler det. Både statens og folkets budsjetter blir mer bærekraftige av det.